Sommerens strikkeprosjekter har nå fått et preg av fiskespill. Fiskespill, for de som ikke husker det, handler om å bruke en fiskestang med magnet og se hva som fester seg til kroken. I mitt personlige fiskespill er det ingen telling av poeng, det handler mer om å stikke hånda ned i garnlageret, mer eller mindre i blinde, og se hva som fester seg til fingrene. (Å bruke magnet på ull viste seg å være helt bortkastet. Jeg prøvde flere ganger, men neida. Men det er viktig å ikke gi seg på første forsøk. Man vet jo aldri.) Fangsten denne gangen viste seg å være et halvt oransje nøste fra Nøstebarn. En runde med vekta viste at det sannsynligvis ville være for lite til det meste, men et noe mer bevisst dykk ned i fiskedammen åpenbarte heldigvis et mørkere nøste i samme kvalitet. Da ble det nok til en omslagsjakke, og sannsynligvis matchende sokker.
Ethvert avsluttet prosjekt etterfølges av en runde med falkeblikket: Hvor kan jeg ta bilder? Finnes det en interessant bakgrunn jeg ikke har brukt før? Det var da jeg kastet det tidligere nevnte falkeblikket, som for øvrig er en særdeles dårlig metafor med tanke på hvor nærsynt jeg egentlig er, på hyttenaboens hage. Her viser det seg at vi har naboer som faktisk har vært så forutseende at de har plantet blomster som er en perfekt match til mitt strikketøy! Hva mer kan man ønske seg?
